Meg:
Lyst til å høyre noko artig?
Han:
Ja.
Meg:
Bank, bank!
Han:
Kven der?
Meg:
Kona di er daud
Han:
Eg tok han ikkje
Meg:
Ikkje ho heller. For ho er daud. Av hjerneblødning.
Meg:
Kva som går og går og aldri kjem til døra?
Han:
Klokka?
Meg:
Feil. Kona di. For ho er daud.
Meg:
Alle barna levde bortsett frå kona di
Han:
Det var ikkje morosamt.
Meg:
Nei, familiedød er sjeldan det.
Meg:
Lyst til å høyre ei historie?
Han:
Ja.
Meg:
"Ein skotte, ein ire og ein engelskmann gjekk inn på eit likhus der kona di låg daud."
Meg:
Har du høyrd den om svensken, dansken og nordmannen?
Han:
Faen ta deg.
Meg:
Kva? Eg prøver berre å fortelje ein vits.
Han:
Som sluttar med 'kona di er daud'?
Meg:
Kva? Det er jo ikkje morosamt. Det er tragisk. Korleis kan du spøke med slikt? Hatar du kona di? Vil du at ho skal døy?
Han:
Sjølvsagt ikkje. Er du sjuk i hovudet?
Meg:
Synd. For ho er daud.